NYHETER ANMELDELSER FORUM OM FFAF LENKER DATABASE
 
 

5 spørsmål: Janne K. Hansen

JanneHansen_intro

Norskanimasjon.no stiller 5 spørsmål til sentrale aktører i det norske animasjonsmiljøet. Denne gangen er det filmfotograf Janne K. Hansen som får fem ting å tenke på.

Litt om meg selv:
Etter at jeg ble uteksaminert fra animasjonslinja i Volda i 1997 har jeg vært så heldig og stort sett fått mulighet til å leve av å lage animasjonsfilm. Jeg hadde noen år tidligere tatt en fotoutdannelse på yrkesskolen. Da jeg ble ferdig i Volda, kunne jeg ikke en gang drømme om at jeg 20 år senere fremdeles skulle jobbe som fotograf.

Som frilanser har jeg jobbet på mange ulike prosjekter, og med utrolig mange spennende og talentfulle mennesker. Jeg startet min karriere hos Studio Magica, og det resulterte i et mangeårig arbeid sammen med Pjotr Sapegin. Han hadde stor tillit til meg, og ga meg mange faglige utfordringer, så jeg kunne utvikle meg som fotograf og lysdesigner. Og da opphørte også min ennå ikke påbegynte
karriere som animatør!

Som fotograf forsøker jeg å visualisere regissørens forestillinger, og rett og slett formidle den stemningen som fortellingen krever. Lyset er da mitt viktigste verktøy, og sammen med det kameratekniske blir det et virkemiddel som er med på å fortelle historien. Du kan si at min jobb er å sette publikum inn i en stemning, som først og fremst oppfattes på det ubevisste planet, ved å bruke lys, bildekomposisjon, utsnitt, dybde og linsevalg. Som publikum, når du ser en scene, så skal du intuitivt kunne oppfatte at det for eksempel er natt eller dag, skummelt eller trygt.

JanneHansen_ephemera_16-9

Ephemera (1997), regi: Janne K. Hansen

Det å skape dette, er den kunstneriske og kreative delen av jobben. Den tekniske delen er også kreativ, men på en annen måte. Det er kombinasjonen som gjør at jeg opplever jobben min som tilfredsstillende. Det er stor forskjell på de to animasjonsteknikkene jeg har spesialisert meg innenfor, som er stopmotion og multiplan/glassbord, når det kommer til kamera og lys. Teknikkene er veldig ulike, og begge har begrensninger og kvaliteter, og spesielt arbeidet med lys og kamera er svært forskjellig.

1. Hvordan står det til og hva jobber du med nå?
Det er gode tider i norsk animasjonsbransje, derfor er jeg veldig fornøyd. Akkurat nå er jeg fotograf på helaftensfilmen Solan og Ludvig. Herfra til Flåklypa. Dette er den andre stop-motionfilmen som Qvisten Animation og Maipo produserer fra Kjell Aukrust sitt Flåklypaunivers. Dette er en stor produksjon i norsk målestokk, og med en skyteperiode på 8 måneder kan det virke litt knapt, men med gode rutiner og profesjonelle folk så går det unna. Det er veldig moro og lærerikt.

2. Hvordan er det å jobbe med animasjon i Norge for tiden?
I løpet av de årene jeg har holdt på, så har det skjedd en voldsom utvikling. Tilgjengeligheten på utstyr man trenger for å lage animasjonsfilm er stor etter at digitaliseringen inntok bransjen. Digitale kameraer og redigeringsutstyr gjorde også kostnadene lavere. Dessuten har visningsmulighetene økt formidabelt. Bruken av animasjon i reklamefilm gjorde at vi både måtte og kunne løfte kvalitetsnivået. Men den digitale utviklingen har også bidratt til at de gamle teknikkene, som for eksempel stop-motion har fått en ny æra.

Det er en spennende tid. Økt profesjonalisering, større internasjonalt miljø og flere langfilmprosjekter. En kan nesten si at det har blitt en industri! Men det er likevel hardt å overleve i bransjen. Det trengs kontinuitet, flere parallelle produksjoner for å opprettholde den positive utviklingen.

JanneHansen_asylsokere_16-9

Asylsøkere (2005), regi: Kaja W. Polmar, foto: Janne K. Hansen

3. Hvilke filmpolitiske grep ville du gjort for å styrke animasjonen i Norge?
Animasjonsfilm har en annen produksjonsform enn realfilm og dokumentarfilm. Dagens faseinndelinger i støtteordningene passer ikke alltid like godt for animerte produksjoner. Det er særlig forarbeidsperioden som er av en annen karakter enn under en realfilmproduksjon. Helt avgjørende for en god planlegging er et godt storyboard og en animatic. Mye av redigeringen gjøres derfor helt i starten. Det bør derfor opprettes en egen konsulent for animasjonsfilm. Dette kan kanskje føre til i at flere produsenter ønsker å spesialisere seg på animert film?

NFI og andre støtteorganer bør legge til rette for kontinuerlige produksjoner av animert film, og at gjennomføringen av produksjonene gjøres i Norge. Noen velger å flytte produksjonen til utlandet på grunn av at det er for dyrt å produsere i Norge. Det er litt synd, når vi trenger å styrke bransjen her hjemme.

Selv om vi har mange dyktige regissører, så må vi ikke glemme resten av filmarbeiderne, staben av gode medarbeider, som er vel så viktige før, under og etter en produksjon. Mange flinke folk er innom bransjen, men forsvinner fordi den kan være vanskelig å leve av. Det er derfor spesielt viktig nå, at vi klarer å holde på de som er dyktige, fordi de har opparbeidet en erfaring og forståelse for å løse de ulike oppgavene en produksjon krever, på en effektiv måte. Effekten blir at produksjonene gjøres mer strømlinjeformet og det er jo kostnadsbesparende.

Konsulenter og produsenter bør oppfordres til å sette i gang prosjekter som ikke allerede finnes i de godt etablere fortellingene og universene, men også tørre å satse på nye og moderne historier. Det finnes så utrolig mange gode prosjekter som aldri blir realisert, fordi det er forbundet med en risiko å satse på nye ukjente fortellinger. Det er en feighet blant finansiører og distributører når de kun vurderer prosjekter ut i fra forventning om en kassasuksess, eller en kommersiell status.

4. Hva inspirerer deg?
Naturen! Spesielt når det gjelder min estetiske tilnærming for å løse arbeidsoppgavene mine. Men jeg går også til naturen når jeg forsøker å finne konkrete løsninger. Å lese manus til en ny film er inspirerende! Regissører som gir meg frihet til å skape et uttrykk er også inspirerende. Det samme er følelsen av å jobbe i et godt fungerende team.

5. Hva byr fremtiden på?
Det er vanskelig å si noe om framtiden syns jeg. Animasjonsbransjen er en veldig sårbar bransje. Men jeg håper at vi kan fortsette å produsere film i Norge, innen alle sjangere og i ulike teknikker. Jeg ønsker at det skal produseres gode historier i god kvalitet, og at det derfor venter mange spennende jobber for oss alle!

JanneHansen_flåklypa_16-9

Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa (2013), regi: Rasmus A. Sivertsen, foto: Janne K. Hansen

Publisert 21. januar 2015

Relaterte artikler:
5 spørsmål: Mats Grorud
5 spørsmål: Nina Bergström
5 spørsmål: Olve Askim
5 spørsmål: Kristian Pedersen
5 spørsmål: Astrid A. Aakra
5 spørsmål: Anja Nicolas
5 spørsmål: Lise Osvoll
5 spørsmål: Frank Mosvold
5 spørsmål: Anita Killi
5 spørsmål: Lasse Gjertsen
5 spørsmål: Rune Spaans
5 spørsmål: Hanne Berkaak
5 spørsmål: Kajsa M. Næss
5 spørsmål: Rasmus A. Sivertsen
5 spørsmål: Kristian Hammerstad
5 spørsmål: Endre Skandfer
5 spørsmål: Eric Vogel
5 spørsmål: Espen Fyksen

Kommentarer


Bookmark and Share
 
  Foreningen for animert film: info@norskanimasjon.no. Støttet av Norsk filminstitutt og Fond for lyd og bilde. Webutvikling av Tvistein.