Trolls [Blu-ray]

Jeg må innrømme at jeg har nærmet meg denne utgivelsen med en god dose skepsis. Fra første stund har jeg syntes at Trolls har hørt ut som en tynn suppe å basere en film på og har egentlig ikke fullt med på hvordan filmen har blitt mottatt. Selvsagt har jeg hørt Justin Timberlakes musikk knyttet til filmen, men jeg har ikke aktivt oppsøkt informasjon om produksjonen, inntil en av nestorene i den norske animasjonsbransjen postet på facebook at Trolls var en av de vakreste CGI-filmene han hadde sett. Virkelig? Trolls? Tenkte jeg, og begynte så smått å sjekke ut trailere og bakom-informasjon. Og nå når filmen er tilgjengelig for hjemmekino, er jeg solgt. 2017 har nettopp startet, men jeg tror ikke vi får se en vakrere eller mer fargesprakende film her til lands dette året enn det Trolls varter opp med.

Filmen starter med en innledende forklaring av forholdet mellom lykketrollene som bor i et stort tre, hvor de er omringet av bergensere (faktisk kalt “Bergens” i originalversjonen, som må være en lykke for den norske versjoneringen) - store, stygge troll, som kun opplever lykke en gang i året da de rister lykketrollene ut av treet og spiser dem. Dette året skal den unge bergensprinsen Gristle (Christopher Mintz-Plasse) få spise sitt første lykketroll og hans far kongen (John Cleese) og kokka (Christine Baranski) har planlagt at han skal få spise den lykkeligste av alle lykketrollene - prinsesse Poppy (Anna Kendrick). Men lykketrollene lurer bergenserne og gjør en dramatisk flukt fra treet i tunneller og ut i skogen.

Så hopper vi 20 år frem i tid. Prinsesse Poppy begynner å bli klar for å overta tronen fra hennes gamle far og denne skjebnesvangre dagen holder hun en gigantisk fest for å feire at de har funnet et nytt tilholdssted. Alle de fargesprakende trollene er med på festen, bortsett fra surpompen Branch (Justin Timberlake) som forbereder seg til den dagen bergenserne får tak i dem igjen. Musikken og de fargesprakende lyseffektene er så kraftige at kokka, som aldri har kommet over å bli lurt av lykketrollene, fatter mistanke om hvor de befinner seg. Før du får sagt “enhjørningsregnbue” har kokka sneket seg innpå dem og rappet med seg hele venneflokken til Poppy. Hun sverger å redde vennene fra den sikre trolldød, og i prosessen gjør hun seg avhengig av å få hjelp fra dommedagsprepperen Branch. Det hele kulminerer i en hesblesende redningsaksjon hvor samhold og kjærlighet viser seg å spille avgjørende rolle, også for bergenserne.

Selv om Trolls er fullastet med film og musikkstjerner, er det i realiteten produksjonsdesigner Kendal Cronkhite og art director Timothy Lamb som er filmens egentlige stjerner. Deres arbeid med å designe utseendet på filmen er enestående. Det universet trollene beveger seg i er et fluffy teppelandskap - fargesparkende og livfullt med overraskende kreaturer rundt hver sving. Et deilig og mykt univers som hentet ut fra tekstilinstallasjonene til den portugisiske kunstneren Joana Vasconcelos. Jeg trodde Ralph Eggleston hadde brutt ny grunn med sitt design på Pixars Innsiden ut, men Trolls tar fullstendig innersvingen på alle andre dataanimerte filmer jeg har sett, rent estetisk. Et av de visuelle høydepunktene kommer da Poppy støter på en langstrakt, slangeaktig skapning som kveiler seg rundt henne og innhyller henne - ikke ulikt det første møtet mellom Mowgli og slangen Kaa i Disneys originalversjon av Jungelboken (1967).

Rent animasjonsmessig, er ikke Trolls mer imponerende enn andre høybudsjettsfilmer fra Hollywood-systemet. Det meste foregår i rimelig høyt tempo, og det er lite tid for animatørene til å jobbe med samspillet mellom karakterene. Likevel er det en del fine scener hvor Poppy og Branch forsøker å finne ut av deres ulikheter - scener hvor animtørene må jobbe mer med de små nyansene fremfor de brede strøkene de ellers blir utfordret på i denne filmen. Forøvrig er det vel egentlig effektmakerne som imponerer mer i filmen enn animatørene, da enhver scene består av filtoverflater som lyssettes på fabelaktig vis. For animasjonsnerdene er det morsomt å se at det inkorporeres stop-motionsekvenser her og der underveis i filmen.

Musikken er en annen stjerne i filmen. Justin Timberlake er musikalsk redaktør for filmen og har håndplukket og bearbeidet en håndfull klassikere som er inkorporert i filmen. Dette fungerer ekstremt bra og gir filmen et tilslag av musikalsk kraft som går hånd i hanske med den øvrige stemningen i filmen. Mye av musikken er knyttet til de festlige øyeblikkene underveis i handlingen, men det er også mer ettertenksomme øyeblikk, som da Poppy og Branch deler vokalen på “Sounds of Silence”. Her er det på tide å gi kudos til den norske versjonen av filmen. Det er ofte ekstremt vanskelig å få oversatte musikalnumre til å fungere på norsk, men oversetterne, samt Marion Ravn og Atle Pettersen skal ha honnør for å levere en meget god rolletolkning og sanginnsats i den norske versjonen.

Trolls er på ingen måte en dyptpløyende film. Dette er sukkersøt underholdning, men filmen blir aldri kvalmende som man kunne fryktet. Filmskaperne med regissør Mike Mitchell i spissen fyller filmen med en rekke komiske små detaljer og morsomme karakterer befolket av et superlag av skuespillere, musikere og kjendiser, som gjør at både barn og voksne har mye å hygge seg med. Trolls flyter på sjarmen, og det fantastiske designet, og man kan selvsagt lese inn i filmen den sedvanlige moralen om vennskap og om å hjelpe hverandre på tross av ulikheter, men det er aller mest fristende å bare la seg rive med i det sukkersøte og danse disco sammen med Poppy.

Utgivelsen:
Trolls ser absolutt fabelaktig ut på blu-ray. Bildet er upåklagelig og de mange pelskledde karakterene og omgivelsene formidles på aller beste vis. Lyden er også god og både dialog og musikk får plass i lydmiksen. Det eneste som er å utsette på utgivelsen er overraskende tynt ekstramateriale.

Filmen i seg selv presenteres i flere versjoner - blant annet en sing-along-versjon med tekstede sangnumre. Forøvrig er ekstramaterialet preget av korte innslag som beskriver arbeidsprosessene med produksjonsdesignet og stop-motion-sekvensene. Det øvrige materialet er myntet på de yngste og er for fyllmasse å regne.

Alt i alt en litt tam utgivelse av en film som er full av liv.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 05.03.2017

Takk til Fox Paramount Home Entertainment for anmeldereksemplar.

Trailer Trolls:

Relaterte utgivelser:
Shrek - Lykkelig alle sine dager [Blu-ray + DVD]