Bokstrollene [Blu-ray 3D + Blu-ray]

Bokstrollene er beviset på at summen kan bli mindre enn sine bestanddeler. Laika har som vanlig samlet noen av de beste innenfor de respektive fagfeltene når de setter igang sine stop-motion-produksjoner. Iløpet av et par år samler de det beste av dukkemakere, fotografer, scenografer og animatører - og så skaper de magi sammen. Døde dukker kommer til liv. Gjennom tidligere produksjoner, og i særdeleshet Coraline og den hemmelige dør (2009), har de tatt stop-motion til uante høyder. Dukker kommer også til liv i Bokstrollene, men stemningen de skaper og historien de forteller er ikke i nærheten av å engasjere, sjarmere eller glede. Det er som om filmfortellingen forblir død selv om dukkene lever.

Vi trer inn i byen Ostebro i det en panikk er i ferd med å bre seg i den snobbete delen av byen. Ryktet går om at bokstrollene - små bokskledde troll som bor under brosteinene - er ute om natten og stjeler små barn. Det er den fæle Grafse og hans kumpaner som sprer ryktet og overbeviser byens elite med Herr Plumpen-Snerk i spissen om at alle bokstrollene må fanges. Det som egentlig skjer er at bokstrollene gjenbruker mye av det menneskene kaster og har ingen interesse av deres barn. Men ved en feil har den lille gutten, som bokstrollene kaller Egg, forvillet seg ned i deres boksverden og vokser opp der. Det er først når Grafse begynner å fange inn trollene at Egg og de andre må ta opp kampen for ikke å bli utryddet og for å lære de selvopptatte menneskene om de virkelige verdiene i livet.

Bokstrollene identifiseres umiddelbart som en Laika-produksjon. I likhet med Coraline og ParaNorman (2012), er det en nedtonet tristesse som hviler over det visuelle uttrykket. De fleste karakterene har et forpint ansiktsuttrykk og paletten i scenografi og kostymer er for en stor del dempet. Dette er et noe uvanlig visuelt uttrykk til en barnefilm å være, og jeg må medgi at det fungerer bedre i Laikas tidligere filmer, enn det gjør i Bokstrollene. De små trollene kler seg i pappesker som fungerer som forkledning og skjulested, når menneskene nærmer seg og deres underjordiske verden bestående av gjenbruksting, domineres, visuelt sett, av jordfarger. Herr Plumpen-Snerk og hans overklasseklubb kler seg i skittenhvite gevanter, mens Grafse og hans gjen utgjør unntaket med deres røde drakter. Dette krasse visuelle preget gir hele filmen et noe ugjestmildt uttrykk.

Historien om Bokstrollene er løslig basert på Alan Snows barnebok «Here Be Monsters» (2005). Snow har selv illustrert utgivelsen og filmens utseende er inspirert av hans “skranglete” visuelle stil, men der hvor Snows strek gjør karakterene sjarmerende og vimsete, gjør Laikas transformasjon fra tegninger til til dukker, karakterene mer mistrøstige enn morsomme. Det er manusforfatterne Irena Brignull og Adam Pava som har omskrevet Snows bøker til filmmanus, og selv om Pava spesielt har lang erfaring for å levere manus til TV-produksjoner, har de ikke greid å lage en engasjerende eller morsom historie ut i fra Snows fascinerende bokstrollunivers. Det gripes fatt i tematikk knyttet til barn-foreldre-relasjon, men dette virker påklisteret og formidles på en noe unaturlig måte fra karakterene. Det hjelper heller ikke at filmens regissører, Graham Annable og Anthony Stacchi, nærmest er for noviser å regne med regierfaring fra henholdsvis en håndfull dataspill og den dataanimerte Open Season (2006). Det kan virke som erfaringsgrunnlaget er noe tynt for å gå igang med det som het sikkert var den mest ambisiøse stop-motion-produksjonen i 2014. Resultat har i alle fall blitt en middelmådig film som bader i talentfulle mennesker på alle kanter.

Når man kommer til animasjonen er det ikke tvil om at det er stor kunst man ser på. Filmskaperne har på ingen måter gitt seg selv en enkel oppgave med Bokstrollene. Karakterene er usedvanlig mangfoldige med tyngdepunkt som utfordrer alle Newtons lover og som i de fleste tilfeller, må ha vært et mareritt å animere. Like fullt har staben av animatører - som sedvanlig samlet fra alle verdenshjørner med Laika-president og Nike-arving Travis Knight i spissen - gjort en strålende jobb og fylle enhver karakter med liv og bevegelser. Det er på ingen måter denne delen av staben som gjør at Bokstrollene ikke fungerer som film. Dukkemakerne med Georgina Hayns i spissen skal også ha honnør for å ha gjennomført den krevende jobben med å lage Snows karakterunivers animertbart. Det er hjerteskjærende å tenke på alle disse hardtarbeidende menneskene som har tømt sine hjerter inn i denne produksjonen, men som likefullt sitter igjen med en nokså god film.

Det har blitt sagt til det kjedsommelige at det er de slemme karakterene skuespillere synes det er mest interessant å spille. Dette faktum bevises til fulle med karakteren Grafse i Bokstrollene. Han er en gjennomført ufyselig karakter med et groteskt utseende, men som likevel bærer store deler av filmen takket være den fabelaktig gode Ben Kingsley i originalversjonen og den nokså gode Helge Jordal i den norske versjonen. Kingsley kler på seg ekstremversjon av rollefiguren Don Logan han så mesterlig gjorde i Sexy Beast (2000). Det er knapt nok mulig å komme lenger unna salige Gandhi som Kingsley mesterlig portretterte i filmen fra 1982. Det er også tydelig at karakterdesigner Mike Smith og dukkemakerne har lagt sin elsk på Grafse med sin karakteristiske kroppslige utforming og med et ansikt så tydelig merket av tidens tann.

Samlet sett er Bokstrollene en film som ikke leverer fullt ut. Hvis man er opptatt av stop-motion-animasjon er dette like fullt en film man må se, men for alle dem som kun er ute etter god underholdning, finnes det så uendelig mye bedre filmer der ute.

Utgivelsen:
Bokstrollene ser fantastisk ut på denne blu-ray-utgivelsen. Til tross for at dette ikke er en fargesprakende film, er de klare bildene en nytelse å se og alle de bittesmå viktorianske detaljene kommer virkelig til sin rett. Utgivelsen er også utstyr med 3D-versjon av filmen, men den har jeg hoppet glatt over - både på grunn av manglende utstyr og interesse. Når skal denne 3D-fetisjismen egentlig gå over?

Utgivelsen er midt på treet utstyrt med ekstramateriale. Vi får servert et kommentarspor fra regissørene hvor de snakker seg igjennom filmen og kommer med en god del interessante betraktninger om ulike elementer ved produksjonen. Vi blir også tilgodesett med animatic-versjoner av utvalgte scener. Kanskje mest interessant er en rekke minidokumentarer og bak kulissene-sekvenser som gir innsikt i det enorme produksjonsaparatet og detaljfokuset en slik produksjon har.

Samlet sett en grei utgivelse av en film som burde vært greiere.

Anmeldt av Tom-Erik Lønnerød, 12.04.15

Takk til Universal Sony Pictures Home Entertainment for anmeldereksemplar.

Trailer Bokstrollene:

Relaterte utgivelser:
Coraline og den hemmelige dør [Blu-ray]
ParaNorman [Blu-ray 3D + Blu-ray]